Magnusmess

(Magni martyris)

Denne dagen er til minne om jarlen Magnus Erlendsson fra Orkøyene.

Dagen er merket med et halvt kors, eventuelt med pil eller øks - en hentydning til måten Magnus ble drept på.

I følge Orknøysagaen var Magnus kjent for sin fromhet og sin mildhet. Han nektet å kjempe i et vikingraid mot Anglesey i Wales på grunn av sin tro, og ble i stedet igjen på skipet og sang salmer. Magnus ble derfor nødt til å rømme til Skottland.

I 1105 kom han tilbake og krevde herredømmet over Orknøyene tilbake fra Håkon, søskenbarnet sitt. Da de ikke ble enige, søkte Magnus hjelp hos Eystein II i Norge, som gav ham jarledømmet tilbake i lag med Håkon. De hersket i lag til 1114, da Håkon kom mot ham med sine tilhengere.

De avtalte å møtes ved Egilsey med to skip hver - men Håkon møtte med åtte! Magnus tok tilflukt i kirka på øya over natta, men neste dag ble han tatt til fange. En forsamling av høvdinger stemte for at en av jarlene måtte dø.

Håkons flaggbærer, Ofeigr, nektet å drepe Magnus, så han måtte få kokken sin, Lifolf, til å drepe ham med ei øks. Det sies at Magnus først ba for sine bødler.

Magnus ble gravlagt på det stedet hvor han døde - og det steinete området rundt grava ble til ei grønn eng! Thora, Magnus' mor, fikk Håkons tillatelse til å gravlegge ham i ei kirke, og han ble da flyttet til Christchurch på Birsay (Birgisherað).

Det gikk flere rykter om mirakuløse hendelser og helbredelser. Biskopen på Orknøyene, William Senex (= den gamle), advarte mot slik kjettersk tale; han ble slått blind. Han fikk ikke synet tilbake før han ba ved grava til Magnus.

(litt etter Bjarne Jensen (red.): 10 års dagboken. Orion Forlag. 2006
og litt fritt etter wikipedia)

http://en.wikipedia.org/wiki/Magnus_Erlendsson,_Earl_of_Orkney

Bendiksmess

(Benedicti abbatis)

Dagen ble også kalt Bendik eller Bent prøvesvin, Jamvår, Jevndøgn eller Vårjevndøgn, Byrkjeoka, Vafferdag eller Vårfruedag.

Denne dagen er merket med et halvt kors, oftest tydet som ei hakke, og var tegn på at våronna sto for døra.

Dagen er til minne om Benedict av Nursia (ca. 480-547), stifter av av Benediktinerordenen og grunnlegger av klosteret Monte Casino.

Det norske navnet kommer av at man kunne slippe grisen ut denne dagen. Hadde vinterforinga vært tilstrekkelig, ville den tåle et kraftig spark eller stokkeslag (!) uten å falle.

Denne dagen kastet man jord på åkeren for å få snøen til å smelte fort, så en kunne komme fort i gang med pløyinga.

Alle barn skulle bades denne dagen. De skulle legge seg uten lys, for tranen skulle komme. Tranen kom med et stort laken over seg, med armen utstrakt som et nebb og delte ut godteri. Alle fikk, nær som de slemme (!).

Dersom dagen falt på en tirsdag, ble den kalt kvit-tirsdag. Da skulle en spise bare mager hvit mat, som hvitt brød dyppet i melk.

Kvit-tirsdag er en av dagene i Dimmeluka, eller Den stille uke: Blåmandag, kvit-tirsdag og dimmelonsdag.
Blåmandag var arbeidsfri helligdag. Navnet kom av fargen på alterduken denne dagen.
Dimmelonsdag har fått dette navnet fordi jernpendelen i kirkeklokka ble byttet ut med en av tre denne dagen: stillheten skulle råde.

Denne uka er uka før påske. Denne uka er også vårjevndøgnsuka. Det er vanskelig å skille mellom det som gjelder for vårjevndøgn og det som gjelder for påske. Vårjevndøgn følger sola og har derfor en bestemt dag på primstaven. Påska, derimot, følger månen og er derfor bevegelig og finnes derfor ikke på primstaven.
Mest sannsynlig er tradisjoner fra vårjevndøgnsuka blitt overført til påskeuka.

Nå skulle man ikke gjøre noe som kunne påvirke at naturen dreide feil vei, mot vinter igjen.
- Man måtte ikke røre noe som dreide rundt, så for eksempel spinning, maling og alt arbeide der hjul var involvert var utelukket; da blir det jo unektelig stille.
- Man måtte ikke gjøre opp ild før etter solnedgang. Røyken kunne tiltrekke seg hekser som var ute og rak, og da var det farlig for både folk og fe. Man lot derfor ikke ovnsredskaper, sopelimer, gjødselgreip eller dess like bli liggende ute; det kunne bli brukt av heksene til å ri på.
- Man feide gulvet motsatt vei, fra døra og inn i rommet.
- Man skulle heller ikke brygge øl - det kunne bli skjemt av at troll kom og tok det søte.

Dimmelonsdags-kvelden ble kalt store skadeaften: alle heksene fløy til Troms eller Bloksberg, forkledd som sorte kråker.

Dagen spår:
Pent vær: et godt år for bonden!

(Merkedager, værmerker og skikker fritt etter Per Holck: Merkedager og gamle skikker. J.W. Cappelens Forlag a.s, 1993
og Bjarne Jensen (red.): 10 års dagboken. Orion Forlag. 2006 )

Gjertrudsmess

(Gertrudis virginis)

Denne dagen er merket med en lilje eller ei rokkesnelle og er til minne om Gertrude av Nivelles (626-664), skytshelgen for spinnerskene, som tidligere feiret denne dagen.

Dagen spår:
Gjertrudsfuglen (svartspetten) skriker: dårlig varsel
Snør: god kornhøst
Snøværet varer til dagen etter: uår

(fritt etter Per Holck: Merkedager og gamle skikker. J.W. Cappelens Forlag a.s, 1993
og Bjarne Jensen (red.): 10 års dagboken. Orion Forlag. 2006 )

Mattismess

(Mathie apostoli)
Dagen ble også kalt Laupårsmess (laupår = skuddår).

Denne dagen er merket med ei øks eller en M og symboliserer at St. Mathias (som ble den 12. apostel i Judas Iskariots sted) ble halshugget for sin apostelgjerning.

Tidligere ble den innskutte dagen i skuddår lagt mellom den 23. og den 24. februar og overtok dermed datoen 24. februar. Slik ble det sammenfall mellom Mattismess og skuddårsdag og derav navnet Laupårsmess.

Dagen spår:
En kald dag: varmere vær framover
En varm dag: kaldere vær framover
Som været er på denne dagen, slik skal det bli i 40 netter framover
"Mattis bryter is, er der ingen is, så gjør han is"

(nokså fritt etter Per Holck: Merkedager og gamle skikker. J.W. Cappelens Forlag a.s, 1993
og Bjarne Jensen (red.): 10 års dagboken. Orion Forlag. 2006 )

Petters stol

(Cathedra Petri apostoli)
På folkemunne er den også kalt Per varmestein eller Per heitstein.

Denne dagen er merket med en nøkkel (nøklemakten) eller en stein (petrus = stein) og symboliserer innsettelsen av Peter som kirkens overhode.

Dagen spår:
Solskinn: en varm sommer og et godt år

Etter denne dagen vil det ikke legge seg ny is på vatnet.
På sørlandet og også lenger sør i Europa regner en at våren er kommet.

Noen steder spiste man gris - et fruktbarhetssymbol - på Petersdagen. Etter måltidet tok man beina og knuste dem og la dem i jorda der en skulle så.
Andre steder vekket man åkeren fra vinterdvalen ved klokkeklang, børsesmell eller piskesmell.

(fritt etter Per Holck (1993): Merkedager og gamle skikker. J.W. Cappelens Forlag a.s.)