Bendiksmess

(Benedicti abbatis)

Dagen ble også kalt Bendik eller Bent prøvesvin, Jamvår, Jevndøgn eller Vårjevndøgn, Byrkjeoka, Vafferdag eller Vårfruedag.

Denne dagen er merket med et halvt kors, oftest tydet som ei hakke, og var tegn på at våronna sto for døra.

Dagen er til minne om Benedict av Nursia (ca. 480-547), stifter av av Benediktinerordenen og grunnlegger av klosteret Monte Casino.

Det norske navnet kommer av at man kunne slippe grisen ut denne dagen. Hadde vinterforinga vært tilstrekkelig, ville den tåle et kraftig spark eller stokkeslag (!) uten å falle.

Denne dagen kastet man jord på åkeren for å få snøen til å smelte fort, så en kunne komme fort i gang med pløyinga.

Alle barn skulle bades denne dagen. De skulle legge seg uten lys, for tranen skulle komme. Tranen kom med et stort laken over seg, med armen utstrakt som et nebb og delte ut godteri. Alle fikk, nær som de slemme (!).

Dersom dagen falt på en tirsdag, ble den kalt kvit-tirsdag. Da skulle en spise bare mager hvit mat, som hvitt brød dyppet i melk.

Kvit-tirsdag er en av dagene i Dimmeluka, eller Den stille uke: Blåmandag, kvit-tirsdag og dimmelonsdag.
Blåmandag var arbeidsfri helligdag. Navnet kom av fargen på alterduken denne dagen.
Dimmelonsdag har fått dette navnet fordi jernpendelen i kirkeklokka ble byttet ut med en av tre denne dagen: stillheten skulle råde.

Denne uka er uka før påske. Denne uka er også vårjevndøgnsuka. Det er vanskelig å skille mellom det som gjelder for vårjevndøgn og det som gjelder for påske. Vårjevndøgn følger sola og har derfor en bestemt dag på primstaven. Påska, derimot, følger månen og er derfor bevegelig og finnes derfor ikke på primstaven.
Mest sannsynlig er tradisjoner fra vårjevndøgnsuka blitt overført til påskeuka.

Nå skulle man ikke gjøre noe som kunne påvirke at naturen dreide feil vei, mot vinter igjen.
- Man måtte ikke røre noe som dreide rundt, så for eksempel spinning, maling og alt arbeide der hjul var involvert var utelukket; da blir det jo unektelig stille.
- Man måtte ikke gjøre opp ild før etter solnedgang. Røyken kunne tiltrekke seg hekser som var ute og rak, og da var det farlig for både folk og fe. Man lot derfor ikke ovnsredskaper, sopelimer, gjødselgreip eller dess like bli liggende ute; det kunne bli brukt av heksene til å ri på.
- Man feide gulvet motsatt vei, fra døra og inn i rommet.
- Man skulle heller ikke brygge øl - det kunne bli skjemt av at troll kom og tok det søte.

Dimmelonsdags-kvelden ble kalt store skadeaften: alle heksene fløy til Troms eller Bloksberg, forkledd som sorte kråker.

Dagen spår:
Pent vær: et godt år for bonden!

(Merkedager, værmerker og skikker fritt etter Per Holck: Merkedager og gamle skikker. J.W. Cappelens Forlag a.s, 1993
og Bjarne Jensen (red.): 10 års dagboken. Orion Forlag. 2006 )